Kap. 3: Hvordan gå frem for å styrke sosial bærekraft i norske lokalsamfunn?
Ha kunnskap om hva som er et godt og helsefremmende lokalsamfunn
Det er en tett kobling mellom sosial bærekraft og folkehelsearbeid, fordi begge dreier seg om å fremme god helse og livskvalitet – som igjen påvirkes av oppvekst- og levekår. Fordi folkehelsearbeid og sosial bærekraft har mange av de samme målene er det mange planer, prinsipper og verktøy fra folkehelsearbeidet som også kan brukes for å påvirke sosial bærekraft i lokalsamfunnene i kommunen.
Både folkehelseloven og plan- og bygningsloven er sentrale her.
Folkehelseloven fastsetter at folkehelse er noe alle sektorer og forvaltningsnivåer har ansvar for. Slik kobles folkehelseloven til andre sentrale lovverk og planer, og viser at det er viktig at konsekvensene ulike tiltak har på helse, livskvalitet og utjevning av helseforskjeller må utredes og tas hensyn til i hele kommunens virke.
Det er en tett kobling mellom folkehelsearbeid og sosial bærekraft
Folkehelseloven har fem grunnleggende prinsipper, som også er relevante for arbeidet med sosial bærekraft:
- Utjevne sosiale helseforskjeller
- Helse i alt vi gjør – tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming
- Bærekraftig utvikling
- Føre-var – fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak
- Medvirkning
En sentral del av kommuners folkehelsearbeid er å utarbeide et oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen, og hva som påvirker folks helse og livskvalitet. Dette er et godt utgangspunkt for å planlegge for en omfordeling av faktorer som påvirker både helse, livskvalitet og sosial bærekraft.
I likhet med folkehelseloven har også plan- og bygningsloven inkludert hensyn til folkehelse som et krav i arbeidet. Plan- og bygningsloven sier at planer skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet».
Kommunens viktigste kapital er innbyggere med god helse og livskvalitet, samt vilje og ønske om å delta og bidra i samfunnet.
Felles for både folkehelsearbeidet og arbeidet med sosial bærekraft er å løfte frem positive faktorer – det vil si å ikke kun forebygge uhelse, men også fremme gode liv. Med introduksjonen av sosial bærekraft kommer det nye og viktige perspektiver: Det er et tydeligere fokus på generasjonsperspektivet, det vil si at helsen og livskvaliteten til fremtidige generasjoner også løftes frem. Betydningen av det relasjonelle samarbeidet i lokalsamfunnet for å sikre rettferdig utvikling styrkes, og det samme gjør koblingen til arbeidet for økonomisk og miljømessig bærekraft. Dermed kan arbeidet med sosial bærekraft fungere som en brobygger til andre sektorer.
Tilpass mål og metoder til den lokale konteksten
Det er viktig å huske på at hvert lokalsamfunn har sine unike utfordringer, og derfor må målene og metodene tilpasses det enkelte nærmiljø. Å utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn er et fellesskapsprosjekt, og derfor må også veien dit defineres gjennom felles beslutninger. Både innbyggerne, kommuneansatte, politikere og andre bør få muligheten å påvirke hvordan sosial bærekraft skal operasjonaliseres i en konkret kontekst.
