Sosial bærekraft i lokalsamfunnsutvikling

Hva mener egentlig vi når vi snakker om sosial bærekraft? Og hvordan kan vi utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn? Det er spørsmål som forskningsprosjektet SOSLOKAL – Sosial bærekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen – tar for seg.

Siden 2020 har Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad kommune samarbeidet med forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å teste ut nye metoder for sosialt bærekraftig samfunnsutvikling i lokalsamfunnet. Fremsam er partner i prosjektet, sammen med en rekke internasjonale aktører, deriblant andre medlemmer av WHO Healthy Cities.

Fremsam jobber nå med å utvikle en veileder basert på kunnskapen og erfaringene fra prosjektet. Hele prosjektet ferdigstilles i løpet av 2024.

Utvikler en lokal, norsk forståelse av sosial bærekraft

Stine Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune og prosjektleder for SOSLOKAL, tror kunnskapen som utvikles i prosjektet vil være nyttig for mange norske kommuner.

– I SOSLOKAL utvikler vi både en definisjon av hva sosial bærekraft betyr i en lokal, norsk kontekst og undersøker hvilke virkemidler som kan støtte opp under en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling, forteller Sagen.

I løpet av prosjektperioden tester de tre kommunene verktøyet «Stedskompasset» og medvirkningsmetoden «Bylab», som et ledd i å utvikle samskaping som styringsform.

Stedskompasset er et dialogverktøy som forenkler medvirkning i stedsutvikling og gir innbyggerne større innflytelse på utviklingen av deres nærmiljø. Les mer om Stedskompasset her. Bylab er en arena for samskaping, dialog og idéutveksling og skal engasjere bredt til involvering i by- og stedsutviklingen.

Vi må skape en infrastruktur for samarbeid

Stine Sagen har mange tanker om nye måter kommunen må jobbe på for å styrke den sosiale bærekraften.

– En viktig del av det å jobbe med sosial bærekraft er å sikre bedre samarbeid både innad i lokalsamfunnet, innad i kommunen og mellom lokalsamfunnet og kommunen. Vi må tenke helhetlig og styrke kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det er helt nødvendig hvis vi skal være en samskapende kommune.

Kommunen utøver i dag et mangfold av roller i stedsutvikling, men dette arbeidet gjøres ofte i siloer. Det betyr også at kommunen framstår fragmentert og at én silo «skaper» merarbeid for en annen silo.

– Samtidig får vi ikke identifisert hva det egentlig er vi kan jobbe sammen om i stedsutvikling – både med innbyggere og på tvers av fag internt i organisasjonen. Samfunnsutviklerrollen blir da også mindre tydelig. Det er ikke gunstig for den sosiale bærekraften i lokalområdene, mener Sagen.

Les mer i vårt intervju med Stine Sagen her: – Kommunen må ta en aktiv rolle som samfunnsutvikler

Bedre kunnskapsgrunnlag for politikere

Å jobbe mer samskapende og innbyggerorientert vil ikke bare gi økt mobilisering i lokalsamfunnet, men også sikre bedre kunnskapsgrunnlag for politikerne når de skal fatte beslutninger. Det tredje elementet prosjektet skal teste ut i de tre byene er «politisk verksted».

Målet er å sikre en tettere kobling mellom kunnskapsgrunnlag og politiske vedtak. I prosjektet utvikler deltakerne nye former for politisk informasjon som løfter fram og synliggjør sosiale bærekraftutfordringer med en klar lokal forankring og ved bruk av lokale virkemidler. 

– Det er ofte mange ulike hensyn å ta når vi politikere treffer beslutninger om hvordan Kristiansand skal utvikles, sier ordfører Jan Oddvar Skisland.

– Å kunne få fremlagt tydelig, relevant kunnskap om den sosiale bærekraften i byen vår vil være viktig for å ivareta det sosiale perspektivet i stedsutviklingen fremover, mener han.

Erfaringer fra Stavanger

Stavanger var andre kommune ut i prosjektet, og gjennomførte  de tre hovedaktivitetene våren 2022.

Her kan du lese om erfaringene fra Stavanger kommune.

Aktivitetene ble gjennomført i nabolaget Kvernevik, som skal få et løft i årene som kommer. Les mer om Stavangers arbeid med å utvikle nabolaget på deres hjemmeside her.