Hvordan skaper vi bærekraftige oppvekstmiljøer for barn og unge? Hvordan forhindrer vi frafall og utenforskap? Det var tema da Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) inviterte til fagdag under Forskningsdagene i september.
– Barn i moderne samfunn har en grunnleggende rett til utvikling. Likevel vokser barn opp med forskjellige utviklingsmuligheter. Det skaper ulike utgangspunkt for deltakelse i samfunnets muligheter senere i livet, sa Ivar Frønes, seniorforsker ved NUBU, da han innledet dagen.
Manglende utviklingsmuligheter blant nåtidens barn skaper fremtidens sosiale ulikhet.
Denne ulikheten kan vi heldigvis gjøre noe med. Ved å jobbe for at alle barn vokser opp i bærekraftige oppvekst- og læringsmiljø, det vil si miljøer som sikrer gode betingelser for utvikling for alle, bidrar vi til å forhindre frafall og utenforskap.
– Det er viktig både fordi frafall er kritisk for den enkelte, og kritisk for et samfunn som er avhengig av at en stor del av befolkningen bidrar i arbeidslivet, fortsatte Frønes.
Sosiale ferdigheter skaper gode læringsmiljø
Men hvordan skaper vi slike bærekraftige miljøer i praksis? Forskerne Mari-Anne Sørlie og Anne Arnesen fra NUBU påpekte at det mest effektive vi kan gjøre er å jobbe med miljøet rundt barna. Det betyr at vi må sette inn universelle tiltak på et tidlig tidspunkt i skole og barnehage, og kombinere dette med individuelt tilpassede tiltak.
Sørlie og Arnesen la spesielt vekt på viktigheten av å styrke barns sosiale kompetanser.
– Sosiale ferdigheter, som kommunikasjon, samarbeid og inkludering, vil øke barnas evne til å lykkes i skolen, skape gode relasjoner til voksne og etablere vennskap.
– Ikke minst virker sosiale ferdigheter forebyggende mot utagerende problematferd, sosial eksklusjon, og alkohol- og rusmisbruk. Vi kan nesten kalle slike kompetanser en vaksine mot psykososiale utfordringer, sa de to forskerne.
Vi vet hva som virker, men…
Faktisk har vi i dag god kunnskap om hvilke tiltak og undervisningsmetoder som skaper bærekraftige oppvekstmiljø. Problemet er at vi har et gap mellom forskning og praksis. Det vi vet er ofte ikke det elevene tilbys.
– Det er et paradoks at den praksis som bedrives i en kunnskapsbedrift som skolen ikke er kunnskapsfundert, poengterte Sørlie og Arnesen.
– Derfor må vi ha økt kunnskap om og bruk av evidensbasert praksis i skolen, avsluttet de.
Vil du vite mer? Her finner du samtlige presentasjoner fra fagdagen.
Foto: Yadid Levy_norden.org
