Tester nytt tiltak for å hjelpe ungdom med følelser og stress

I forskningsprosjektet Kort, som ledes av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør, har forskere, helsesykepleiere og ungdom samutviklet et tiltak som skal hjelpe ungdommer med følelser og stress. I løpet av høsten har helsesykepleiere fra 12 kommuner fått opplæring og begynt å bruke Kort-tiltaket i samtaler med ungdom i skolehelsetjenesten. Vi har tatt en prat med to av disse engasjerte helsesykepleierne, begge fra Sunne kommuners medlemskommuner, om deres opplevelser av å ta i bruk verktøyet.

Les også: Nytt forskningsprosjekt skal bedre ungdoms psykiske helse 

Gir mer struktur i samtalene med ungdom

Helsesykepleiere som deltar i prosjektet har fått utdelt en håndbok med oversikt over alle elementer, øvelser og aktiviteter i Kort-tiltaket.  

Iren Engdal Fagerås, helsesykepleier i Fredrikstad kommune, forteller at hun ble med i Kort-prosjektet fordi hun ønsket seg et konkret verktøy som kunne gi mer struktur til samtalene hun har med ungdom. 

– Det er så lett for at samtalene flyter ut i prat om alt og ingenting. Når jeg bruker Kort-tiltaket er det enklere å få struktur, og enklere å gjøre samtalene mer håndfaste, forteller Fagerås. 

Den samme opplevelsen hadde Elisabeth Kornmo Arntzen, helsesykepleier i Modum kommune. Hun bruker håndboken aktivt sammen med ungdommen i samtalene sine.  

– Tiltaket bevisstgjør både meg selv og ungdommen på at det nå er akkurat dette vi skal jobbe med. Det gjør det enklere å holde seg til det man skal, sier Arntzen. 

De to helsesykepleierne mener at Kort-tiltaket gjør det enklere å sette konkrete mål for oppfølgingen, som også er nyttig for ungdommene.

– Nå starter vi første samtale med å sette mål basert på hva som er viktig for ungdommen. Da kommer det frem hva som er utfordrende og hva det vil være viktig å jobbe med. Så planlegger vi tiden fremover og jobber sammen for å nå ungdommens mål gjennom de ulike øvelsene og aktivitetene i tiltaket, forteller Iren Engdal Fagerås i Fredrikstad. 

– I tillegg forbereder jeg ungdommen allerede fra start på at vi har et visst antall samtaler å forholde oss til, før vi tar en pause og kjenner på om det er greit å avslutte. 

– Vi har ikke kommet så langt i løpet enda, men planen er at ungdommen oppfordres til å jobbe videre på egenhånd i en periode, og så setter vi opp en samtale frem i tid for å se hvordan det går. Jeg tror dette gjør at ungdommen gjør en større innsats for seg selv, samtidig som det gir ungdommen en trygghet i at jeg er her hvis det trengs, forsetter Fagerås.

Kjent fagstoff satt i system - som er lett å tilpasse til sitt eget

På spørsmål om hvordan det har vært å få opplæringen i Kort-tiltaket svarer begge helsesykepleierne at det har vært motiverende, nyttig og hjelpsomt. Dette til tross for at faggrunnlaget i tiltaket ikke er nytt for dem.

– Det er jo kjent stoff, for det er dette vi driver med, men nå har vi fått mer konkrete hjelpemidler og øvelser. Samtalene er satt i system, og blitt mer strukturerte. Det tenker jeg vi har godt av. Det gjør jo også tiltaket enklere å implementere, fordi det ikke er noe som er helt på siden av det vi driver med fra før, forklarer Elisabeth Kornmo Arntzen fra Modum.

– Samtidig er tiltaket såpass fleksibelt at man kan tilpasse det til sitt eget, og bruke det litt på den måten man selv vil. Helsesykepleiere trenger enkle verktøy i en travel hverdag. Vi bruker oss selv så mye i samtalene, og da er det viktig at vi kan være naturlige i samtalene vi har. Dette tror jeg er en forutsetning for at vi som yrkesgruppe skal bruke det, legger hun til.   

Oppfordrer flere til å bli med: det krever ikke mer enn det er verdt

De to helsesykepleierne mener at dette er et tiltak andre kommuner også bør teste ut, og oppfordrer til å ta del i forskningsprosjektet. 

– Og her er det lurt at flere fra samme kommune deltar, slik at tiltaket enklere implementeres i tjenesten, poengterer Arntzen. 

Iren Engdal Fagerås fra Fredrikstad legger vekt på at det å være med i prosjektet ikke er like mye jobb som man kanskje tenker.

– Jeg gjør ikke så mye ekstra nå. Vi må registrere samtalene vi har med ungdommene som deltar i Kort-prosjektet, men det tar virkelig ikke mye tid – og jeg føler det er verdt den tiden det tar. Det føles mer nyttig når jeg har samtaler med ungdommene nå. Arbeidshverdagen min er mer ryddig, og jeg bruker ikke like mye tid på gjentagelser. Jo mer jeg holder på med Kort-tiltaket, jo mer motivert blir jeg til å bruke det.  

Er skolehelsetjenesten i din kommune interessert i å teste ut tiltaket? 

Meld din interesse her så tar vi kontakt for en uforpliktende prat.