Kommunene anser befolkningens psykiske helse for å være den største lokale folkehelseutfordringen. Samtidig er dette området der de har færrest målrettede tiltak, ifølge Riksrevisjonens rapport om offentlig folkehelsearbeid.
Hvordan kan psykologers kompetanse i større grad benyttes i det lokale folkehelsearbeidet?
Kompetanse også utenfor terapirommet
«Psykisk helse i alt vi gjør – men hvordan?» er en rapport som viser hvordan psykologisk kunnskap og kompetanse kan benyttes i praktisk folkehelsearbeid i kommunene.
For i tillegg til å være helsepersonell som skal møte og bistå enkeltmennesker som trenger hjelp, forvalter også kommunepsykologen kunnskap om hvordan rammene rundt våre liv påvirker vår psykiske helse.
Rapporten, som ble lagt frem i desember 2015, viser hvordan slik kunnskap kan tas i bruk.
Potensielt store folkehelsegevinster
Psykiske helseplager er en av de største folkehelseutfordringene i den vestlige verden, også i Norge.
Med en offensiv satsing på forebygging og helsefremming, kan man forhindre frafall i videregående skole og redusere de store både individuelle og samfunnsmessige kostnadene som depresjon og angst fører med seg.
Det hjelper ikke å sykle til jobben hvis du ikke er en del av fellesskapet når du kommer frem. Ikke med mer frukt og grønt i skolen, hvis du blir mobbet i friminuttet.
– Bent Høie
Satsing på kommunepsykologer
Det har i flere år vært et mål både for Psykologforeningen og myndighetene å rekruttere psykologer til kommunene for å styrke det lokale psykiske helsetilbudet. Mange kommunepsykologer arbeider allerede systematisk med forebyggende tiltak og folkehelserelatert arbeid.
Rapporten, som kan leses eller lastes ned her, inneholder også gode eksempler på slikt arbeid.
Målet er at den skal inspirere både kommunepsykologer og kommunene til å i større grad satse på forebyggende og helsefremmende aktiviteter.
