Hva mener vi egentlig når vi snakker om sosial bærekraft? Og hvordan kan vi utvikle sosialt bærekraftige lokalsamfunn? Det er spørsmål som forskningsprosjektet SOSLOKAL – Sosial bærekraft som ny drivkraft i lokalsamfunnsutviklingen – tar for seg.
Siden 2020 har Kristiansand, Stavanger og Fredrikstad kommune samarbeidet med forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å teste ut nye metoder for sosialt bærekraftig samfunnsutvikling i lokalsamfunnet.
– Begrepet sosial bærekraft har fått vind i seilene de siste årene, men mange strever fortsatt med å forstå hva det egentlig betyr. Og hva det betyr i praksis når det kommer til virkemidler og tiltak, sier Vigdis Holm, daglig leder i Sunne kommuner.
Derfor skal Sunne kommuner i løpet av 2023 utvikle en veileder basert på kunnskapen og erfaringene fra prosjektet.
– Veilederen skal gjøre det tydeligere og enklere for kommuner å jobbe med denne dimensjonen av bærekraftarbeidet , sier Holm.
Utvikler en lokal, norsk forståelse av sosial bærekraft
Stine Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune og prosjektleder for SOSLOKAL, tror kunnskapen som utvikles i prosjektet vil være nyttig for mange norske kommuner.
– I prosjektet utvikler vi både en definisjon av hva sosial bærekraft betyr i en lokal, norsk kontekst og undersøker hvilke virkemidler som kan støtte opp under en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling, forteller Sagen.
– Vi har vært ute i lokalsamfunn i både Kristiansand og Stavanger, og er i gang med siste runde av feltarbeidet i Fredrikstad nå. Her kobler vi teori og praksis, og har utforsket sosial bærekraft fra ulike vinkler. Det er en styrke når vi skal utvikle en ny begrepsforståelse og se på hvordan vi kan jobbe med sosial bærekraft i praksis.
For Sagen sin del har forståelsen av begrepet sosial bærekraft blitt både tydeligere og mer praktisk i løpet av prosjektet.
– Nå nærmer vi oss en mer lokal tilpasset versjon av hva sosial bærekraft er. Definisjonen vi har jobbet frem i prosjektet knytter seg mye mer til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling.
Det er blitt tydelig for meg at vi må se på definisjonen av sosial bærekraft i hver enkelt sak. Den må tilpasses hver gang fordi sosial bærekraft er så kontekstavhengig.
Stine Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune
Allerede nå kan du lese flere rapporter som er lansert underveis i prosjektet:
- To litteraturstudier som både ser på den overordnede forståelsen av begrepet sosial bærekraft, og koblingen mellom sosial bærekraft og lokal samfunnsutvikling.
- Erfaringsrapporter fra Kristiansand og Stavanger kommune, som går i dybden på erfaringene fra testingen av de tre innovasjonene: Stedskompasset, Bylab og politisk verksted, samt deres bidrag til utvikling av en lokal forståelse av sosial bærekraft.
Les mer og last ned rapportene her.
– Kommunen må være en samfunnsutvikler
Prosjektet skal først ferdigstilles våren 2024, men Stine Sagen ser allerede flere nye måter kommunen kan jobbe på for å styrke den sosiale bærekraften.
– En viktig del av det å jobbe med sosial bærekraft er å sikre bedre samarbeid både innad i lokalsamfunnet, innad i kommunen og mellom lokalsamfunnet og kommunen. Vi må tenke helhetlig og styrke kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det er helt nødvendig hvis vi skal være en samskapende kommune.
Les også: Vil styrke sosial bærekraft i norske kommuner
Kommunen utøver i dag et mangfold av roller i stedsutvikling. Underveis i prosjektet ble det tydelig at kommuneorganisasjonen er opptatt av å løse tjenesteytingsrollen først og fremst, forteller Sagen.
– Det er også den rollen innbyggerne henvender seg til i samtale om utvikling av nærmiljøet sitt. Spørsmålet er ofte «hva kan kommunen tilby?».
– Denne tjenesteytingen gjøres ofte i siloer. Kommunen framstår fragmentert og én silo «skaper» merarbeid for en annen silo. Samtidig får vi ikke identifisert hva det egentlig er vi kan jobbe sammen om i stedsutvikling – både med innbyggere og på tvers av fag internt i organisasjonen. Samfunnsutviklerrollen blir da også mindre tydelig. Det er ikke gunstig for den sosiale bærekraften i lokalområdene, mener hun.
Bruk ressursene som er i lokalsamfunnet
Hvis sosial bærekraft er målet må vi begynne å endre måten vi jobber på, og sikre strukturer for tverrfaglig samarbeid. Det betyr at man må begynne å stille litt andre spørsmål, og rett og slett ha en annen tilnærming til jobben.
– Vi trenger ikke nødvendigvis å gjøre noen store, radikale endringer. Men det er viktig at vi tør å stå sammen som en kommune og vise at vi har et system som kanaliserer innbyggernes behov dit de hører hjemme. Og enda bedre utfordre innbyggerne til å inngå i samarbeid. Vi må bruke de ressursene som faktisk er ute i lokalsamfunnene, sier Sagen.
Vi må få på plass en kultur for samarbeid innad i kommunen. I stedet for å jobbe i siloer må vi dele på oppgavene, og jobbe ut ifra innbyggernes behov. Det betyr også at vi må etablere en kultur for samarbeid med innbyggerne.
Stine Sagen, rådgiver i Kristiansand kommune
Å være ute blant innbyggerne gir en annen opplevelse, forteller hun.
– Det er veldig gøy og ikke minst viktig å være ute i nabolagene, og jobbe sammen med innbyggerne. Det blir gjerne en realitetsoppvåkning for oss kommuneansatte. Vi byråkrater har godt av å komme ut oss ut til dem vi er til for, og faktisk lytte til det innbyggerne har å si.
Fra fagkunnskap til politiske beslutninger
En viktig del av prosjektet er å se på hvordan politikerne i høyere grad kan involveres, og hvordan vi kan omsette fagkunnskap om sosial bærekraft til politiske beslutningsforslag. Det har vist seg vanskeligere enn forventet, sier Sagen.
– Det har absolutt vært den vanskeligste øvelsen. Politikerne må veie kunnskapen de får opp mot mange ulike nivåer, hensyn og politiske beslutninger. Det er litt vanskelig for politikere å vite at deres beslutninger faktisk fremmer sosial bærekraft over tid.
– Det positive er at i Kristiansand er sosial bærekraft noe man vil ha mer av. Politikerne ønsker at det skal få en tydeligere plass på det politiske sakskartet enn det har i dag, avslutter hun.
Les mer om prosjektet SOSLOKAL og last ned alle rapportene her.