Covid-19 har ført til en pandemi som har snudd hverdagen vår på hodet, og folk reagerer forskjellig på situasjonen vi nå befinner oss i. Dette kan lett føre til en oss mot dem retorikk, som igjen fører til splittelse og mistenksomhet. Vi har alle hørt historiene om de uansvarlige og ignorante menneskene som setter de uskyldige i fare.
Men slik retorikk er farlig. Det kan fremkalle frykt og fordommer og oppblussing av fiendtlighet og hat.
Vi bør heller snakke om vår alles felles beste. Her er tre strategier for inkluderende kommunikasjon, utarbeidet av FrameWorks Institute:
1. Knytt individuelle handlinger til det felles beste ved å bruke ordet ‘oss’
Et for snevert fokus på personlig adferd kan forhindre folk i å se hvordan viruset virker. Bruk et språk og eksempler som fremhever kollektiv handling og felles resultater.
I stedet for å si «slik oppfører du deg»
«Beskytt deg selv og bekjemp viruset ved å vaske hendene dine og praktisere sosial distansering. Det er ikke trygt eller ansvarlig å forlate ditt hjem nå.»
Prøv heller «dette påvirker oss alle»
«Når vi vasker hendene våre og sikrer at vi holder avstand, beskytter vi alle i vårt lokalsamfunn. La oss gå sammen om å holde avstand.»
2. Bruk moralske argumenter for å adressere spesifikke gruppers behov
Våre idealer og prinsipper – og vår opplevelse av rett og galt – er sterke motivatorer. Bruk språk som fremmer felles verdier. Dette vil ha en større påvirkning enn skremmende fakta og triste historier alene.
I stedet for å snakke om «sårbare grupper»
«Fattige mennesker blir påvirket av denne krisen i mye større grad. Mange mennesker sover på gaten – kan de klare å unngå dette viruset?»
Prøv heller «moralske argumenter»
«Det rette å gjøre er å sikre at vi alle har det vi trenger for å klare oss – uavhengig av hvor mye vi tjener. De av oss som allerede er hardt presset med lave lønninger og høye boligutgifter vil bli mer påvirket av både viruset og økonomisk nedgang. Nå må vi leve opp til vårt ideal om å sikre rettferdighet for alle.»
3. Prøv å snakk om de positive aspektene ved vår felles avhengighet
Det er vanskelig å snakke om sosial kontakt når det kommer til smittsomme sykdommer. Vi kan komme til å klandre mennesker og fremkalle skam, eller vi kan fremme pågangsmot og vise at dette er en felles utfordring. Vi bør legge vekt på hvor avhengig vi er av hverandre – ikke hvor stor trussel vi utgjør for hverandre.
I stedet for å se på «forbindelse som en trussel»
«Nå blir vi minnet på hvor mye våre handlinger kan skade andre – ofte på måter vi ikke kan se. Vi kan ikke fortsette å leve livet som vanlig, og anta at vi er uovervinnelige, mens vi smitter områder, overflater og andre mennesker. Hver gang vi gjør det bidrar vi til å spre en pandemi, og til eventuelle dødsfall blant mennesker som er mye mer sårbare overfor denne sykdommen enn det vi er.»
Prøv heller å se på «forbindelse som en styrke»
«Nå blir vi minnet på hvor forbundet vi alle sammen er – og hvor avhengig vi er av hverandre. Og det handler ikke bare om spredningen av viruset. Mens noen av oss jobber hjemmefra, jobber andre på sykehusene, matbutikken og i leveringstjenester. Nå ser vi hvor mye vi trenger hverandre for å holde samfunnet gående.»
