Livskvalitet er både direkte og indirekte knyttet til folks helse, og har de siste årene blitt et sentralt begrep i folkehelsearbeidet. Kommuner og fylkeskommuner kan gjøre mye for å fremme livskvalitet i befolkningen, blant annet gjennom trygge lokalsamfunn, gode nærmiljø og møteplasser, inkluderingsarbeid og ved å jobbe strukturelt med levekårsutfordringer.
Hverdagsglede og livskvalitet – i og post pandemi
Men hvordan kan vi jobbe med livskvalitet i kommuner og fylkeskommuner i en tid hvor mye av folkehelsearbeidet har handlet om smittebegrensning? Og er det noen strakstiltak som kan iverksettes for å fremme hverdagsglede og livskvalitet for ulike grupper i lokalsamfunnet, nå når så mange lever med restriksjoner?
Dette var tema på nettverkets Folketanken-arrangement fredag 16. april. Folketanken er en ny møteplass for folk som jobber med folkehelse, og skal gi inspirasjon, nye idéer og være en arena for erfaringsutveksling på tvers av kommuner og fylkeskommuner.
Blant deltakerne var hele Norges lykkeforsker, Ragnhild Bang Nes, som innledet om hva livskvalitet egentlig er.
Hva er livskvalitet – og hvorfor er det så viktig?
– Folk har forskjellig opplevelse av hva som er betydningsfullt i livet, men felles for de aller fleste er at god livskvalitet henger sammen med en opplevelse av trygghet, harmoni, mestring og det å være del av et fellesskap, sier Ragnhild Bang Nes, som er psykolog og forsker tilknyttet Folkehelseinstituttet og forskningssenteret PROMENTA på Universitetet i Oslo.
Når vi snakker om livskvalitet i folkehelsesammenheng, og hvordan livskvalitet faktisk kan måles, er det også vanlig å omtale livskvalitet i tre dimensjoner:
- Det subjektive – altså hvordan vi føler oss, hvordan vi har det og hvor tilfredse vi er med livet. Dette har også å gjøre med emosjonene våre, med balansen mellom positive og negative følelser.
- Funksjon – altså hvorvidt vi klarer å fungere i dagliglivet vårt, hvorvidt vi har muligheten til å gjennomføre daglige gjøremål eller fylle en rolle.
- Objektive levekår – har du inntekt, har du tilgang på utdanning, har du tilgang på fellesgodene, har du tak over hodet? Har du et grunnlag, så har du trygge levekår som gir muligheten for å skape livskvalitet.
– Å oppleve god livskvalitet har verdi for den enkelte, men det er også av stor betydning rent samfunnsøkonomisk, sier Vigdis Holm, som er daglig leder i Sunne kommuner – WHOs norske nettverk. – Utenforskap er kostbart, både for enkeltmennesker og samfunn. Derfor må vi jobbe systematisk og strukturelt for å fremme god livskvalitet og helse for alle.
Å oppleve god livskvalitet er viktig for den enkelte, men det er også av stor betydning rent samfunnsøkonomisk.
Viktigheten av møteplasser og fellesskap
Pandemien har fjernet mange av de små, men viktige mellommenneskelige transaksjonene i lokalsamfunnet, enten det dreier seg om en prat med en ansatt på biblioteket eller senteret, fritidsaktiviteter eller mulighetene til å samhandle spontant med andre.
– Vi har mistet de viktige mellomrommene i hverdagen.
Ingunn Bekkevoll Tarebø, deltaker fra Innlandet fylkeskommune
– Samtidig har vi sett hvor viktig gode uteområder er for store og små. Når de organiserte aktivitetene begrenses blir de uorganiserte desto viktigere, enten det handler om lek, fysisk aktivitet eller sosialt samvær, sier Vigdis Holm.
Under Folketanken-arrangementet var derfor stedsutvikling og nærmiljøprosjekter et tema som ble diskutert. Omgivelsene våre påvirker oss, og vi trenger å utvikle nærmiljø som ivaretar både fysiske og sosiale faktorer, i tillegg til forhold som trygghet og estetikk.
Les også: Sunne kommuner jobber med helsevennlig stedsutvikling
– Vi må skape gode levekår for alle
Et helhetlig og systematisk folkehelsearbeid er derfor viktigere enn noen gang. Flere av deltakere på Folketanken fremholdt at det ikke er nok å sette i gang enkelttiltak for å fremme hverdagsglede og livskvalitet, men at vi må se på årsakene til årsakene, altså hvorfor enkelte faktisk opplever lav grad av livskvalitet eller er mer sårbar for den situasjonen som vi nå står i.
– Her er levekår helt essensielt, sier Linn Haraldstad, som under arrangementet også ble kåret til månedens folkehelsehelt. – Enkelttiltak kan ikke løse utfordringer som har bakenforliggende og strukturelle årsaker.
Enkelttiltak kan ikke løse utfordringer som har bakenforliggende årsaker, f.eks lav livskvalitet grunnet strukturelle forhold som dårlige levekår. Vi må jobbe med årsakene til årsakene.
Linn Haraldstad, folkehelserådgiver i Indre Østfold kommune
Samarbeid for bedre psykisk helse og livskvalitet
Sunne kommuner er partner i forskningssenteret PROMENTA ved Universitetet i Oslo, som skal fremskaffe ny kunnskap om hvordan vi fremmer god psykisk helse og livskvalitet.
– Her er et tett samarbeid mellom forsknings- og praksisfeltet essensielt, sier senterleder Esben Røysamb, og fremhever Sunne kommuners viktige rolle som et koblingspunkt mellom forskere, beslutningstakere og kommuner.
– Gjennom partnerskapet vil medlemskommunene våre få mulighet til å bidra til prioritering av forskningsspørsmål som er relevant for deres praksis, i tillegg til å pilotere ulike tiltak, sier Vigdis Holm.
PROMENTA forsker på livskvalitet og psykisk helse i et helhetlig perspektiv – fra genetikk til politikk.
Møteplass som skal gi inspirasjon og påfyll
Folketanken er en utviklings- og utvekslingsarena mer enn et klassisk webinar, og målet denne gangen var å dele erfaringer og utveksle idéer om hvordan vi kan jobbe med livskvalitet i kommuner og fylkeskommuner – fra det konkrete til det systematiske.
– Arrangementet var et oppspill som vil bli fulgt opp, sier Vigdis Holm. – Dette er et tema vi skal dykke mer ned i, og som også er relatert til andre arrangementer og tematikk for oss, nemlig sosial bærekraft, stedsutvikling, FNS bærekraftsmål og planarbeid.
Livskvalitet er essensielt i all helsefremming og derfor en bærebjelke i arbeidet til Sunne kommuner.
Vil du vite mer om Folketanken eller om Sunne kommuner?
Ta gjerne kontakt med oss!
Her er 10 gode grunner til å være med i nettverket.
Foto: Priscilla Du Preez/Unsplash
