Du er her: Hjem › Nyheter › Disse tre faktorene påvirker unges psykisk helse

De siste årene har Norge opplevd en økning i psykiske plager blant unge. Tidligere forskning har hovedsakelig undersøkt betydningen av individuelle faktorer, familiefaktorer og skolefaktorer på ungdoms psykiske helse og selvfølelse. Baeksan Yu og kolleger fra forskningssenteret PROMENTA ved universitetet i Oslo har nå undersøkt hvordan ulike kommunale faktorer kan ha innvirkning på ungdoms psykiske helse.  

Vi har snakket med en av forskerne, Ragnhild Bang Nes, for å få vite mer om funnene og hvilken betydning dette kan ha for kommunenes folkehelsearbeid.

Gir svar på kommunenes rolle i ungdoms psykiske helse

– Dette er den første studien i internasjonal sammenheng som på en robust måte har klart å isolere effektene av kommunale faktorer for ungdoms psykiske helse. Studien er basert på Ungdata, som er den viktigste kilden vi har om hvordan unge i Norge har det i dag. Her svarer ungdommer fra hele landet på spørsmål om hvordan de har det, og hva de gjør i fritiden, forklarer Bang Nes. 

Forskerne har brukt svar fra over 270 000 norske ungdommer i tidsperioden 2014– 2019, og koblet disse med fakta om kommunene som blant annet befolkningsdemografi, inntektsnivå, arbeidsledighet, kriminalitet og mye mer.  

– Kombinasjonen av data og avanserte analysemetoder gir oss en robust forståelse av hvordan kommunefaktorer kan påvirke ungdoms psykiske helse, sier hun. 

Vi vet allerede at mye handler om individfaktorer, så her velger vi å sette søkelys på om faktorer ved kommunene kan ha betydning for utviklingen av ungdoms psykiske plager og selvfølelse.
Ragnhild Bang Nes

Studien viser viktigheten av både individuelle og kommunale faktorer når det kommer til ungdoms psykiske helse. 

– Vi finner at individuelle faktorer som søvnproblemer, trivsel på skolen og generell helse spiller en betydelig rolle for depressive symptomer og selvfølelse. Vi finner også at skoletrivsel og «foreldremonitorering» – det at foreldrene følger med, vet hvor de er og kjenner vennene deres –har sammenheng med mindre opposisjon og utagering.  

– Men, studien viser også at konkrete kommunefaktorer er viktige. I undersøkelsen har vi sett på både positive og negative sider ved psykisk helse, og funnet sammenheng med konkrete faktorer på kommunenivå, forteller forskeren. 

Trygghet i nærmiljøet, infrastruktur og ungdomskultur

– Når vi ser på gutter og jenter samlet, finner vi at trygghet i nærmiljøet, andelen arbeidsledige i kommunen, kvalitet på kommunal infrastruktur og ungdomsmiljø er viktig for alle tre mål på psykisk helse. Samtidig ser vi noen forskjeller mellom jenter og gutter, fremhever Bang Nes.  

– På nasjonalt nivå har nordmenn generelt høy følelse av trygghet, men blant de unge ser det faktisk ut til at trygghet er et tema som har betydning for den negative utviklingen av ungdoms psykiske helse. Over tid har andelen som føler seg trygge i nærmiljøet blitt redusert og nedgangen har vært større blant jenter enn blant gutter, forklarer hun.  

Forskeren påpeker at de ikke kan si sikkert hva som skaper utrygghet, men at vold og mobbing, trafikkerte veier, mangel på belysning eller gjengkultur kan være mulige årsaker til at ungdom ikke føler seg trygge. 

Vi finner at kvaliteten på den kommunale infrastrukturen, i form av tilgang til møteplasser, transport, kulturopplevelser og sportsfasiliteter, har innvirkning på ungdoms psykiske helse. Dette gjelder særlig blant jenter. Og opplevelse av tilhørighet har større betydning for jenters selvfølelse enn gutters, fremhever forskeren.

Studien viser også at den kommunale ungdomskulturen, definert ut fra hva ungdommene opplever som viktig for å få status der de bor, har sterk sammenheng med ungdommenes psykiske helse. 

– Her ser vi at jenters psykiske helse rammes hardere av en akademisk “streberkultur” preget av mye fokus på skole og prestasjon, mens guttene rammes hardere av en “røff ungdomskultur” der ungdommene er opptatt av å gå motstrøms og opponere. Når det gjelder gutter ser vi også at deres selvfølelse og utagerende atferd har sterkere sammenheng med arbeidsledighet i kommunen og kommunal sosioøkonomi enn jenters.  

Klare implikasjoner for folkehelsearbeidet

Forskeren mener studien gir viktige perspektiver på utfordringene og mulighetene som finnes, og peker ut viktige temaer for tiltak på kommunenivå.  

– Selv i et land kjent for sin høye livskvalitet, er det tydelige aspekter som påvirker ungdommens psykiske helse negativt. Funnene fremhever behovet for å prioritere tre konkrete faktorer: trygghet, infrastruktur og en positiv, inkluderende ungdomskultur. Samtidig viser studien at jenter og gutter kan trenge litt ulike tiltak, påpeker hun. 

Studien gir viktig innsikt i hvordan man kan bedre ungdoms psykiske helse på kommunalt nivå, og har potensial til å påvirke kommunale initiativer og politikk innen folkehelse. Her er det virkelig noe å ta tak i for kommunene.

Forskeren oppfordrer alle som jobber med folkehelse til å ta en titt på ungdatarapporten og folkehelse- og oppvekstprofilen for sin kommune, og se hvor de skal sette inn tiltak.  

– Å fremme en trygg, inkluderende ungdomskultur og forbedre kommunale kvaliteter som for eksempel tilgang til sosiale møteplasser, idrettsplasser og transport for å komme seg dit, kan være en gjennomførbar folkehelsestrategi for å fremme ungdoms psykiske helse.  

– Norske studier av voksne viser også at opplevelse av trygghet og inkludering, samt fravær diskriminering og eksklusjon er faktorer som er særlig viktige for god livskvalitet. For å styrke ungdoms psykiske helse og livskvalitet bør disse temaene vies prioritet i norske kommuner, avslutter Bang Nes.  

Vil du lese mer om studien? Trykk her. 

Sunne kommuner er partner i forskningssenteret PROMENTA ved UiO, som forsker på psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. Vi fungerer som en brobygger mellom forskning og praksis, og vil jevnlig formidle ny og relevant forskning fra senteret.

Les mer om vårt samarbeid her.