I et innlegg i Dagsavisen 6. september etterlyser vi en debatt om forebygging, helsefremming og hvordan vi kan få en samfunnsutvikling som fremmer god helse og livskvalitet for alle.
I overskriften siterer vi samfunnsmedisiner Dag-Helge Rønnevik: – Det beste pasientforløpet er å ikke bli pasient.
Helsedebattene i valgkampen har nemlig så langt handlet mye om sykdom og behandlingstilbud.
Når får vi en debatt om hvordan vi skal holde oss friske?
– Det beste pasientforløpet er å ikke bli pasient
At vi får god hjelp når vi blir syke er en grunnsten i vårt velferdssamfunn. Men for at velferdssamfunnet vårt skal bestå, med et sterkt og godt helsetilbud for alle, må vi ha en bærekraftig velferdsstat.
Perspektivmeldingen viser at 1 av 3 arbeidstakere kommer til å jobbe i helse- og omsorgssektoren i 2030. En stor del av behandlingsbehovet skyldes psykiske utfordringer og såkalte livsstilssykdommer.
Dette er folkehelseutfordringer vi ikke kan behandle oss ut av. Vi må begynne å diskutere hvordan vi får en samfunnsutvikling som fremmer god helse og livskvalitet.
Et godt folkehelsearbeid bidrar ikke bare til å fylle livet med flere år, men også årene med liv.
God helse skapes andre steder enn i helsesektoren
Et godt folkehelsearbeid bidrar nemlig ikke bare til å fylle livet med flere år, men også årene med liv. Det handler om gode oppvekstvilkår, boforhold, miljø, utdanning og arbeid. Og ikke minst handler det om sosiale relasjoner og fellesskap, og hvordan samfunnet kan bidra til inkludering, mestring og utvikling for alle.
Dette er noe vi jobber med på lokalt og regionalt nivå i Sunne kommuner – WHOs norske nettverk, ikke minst gjennom prosjekter som Hverdagsreisen, Stedskompasset og vårt samarbeid med PROMENTA om god psykisk helse og livskvalitet.
Men mange av forholdene som påvirker helsa vår ligger i regjerings- og stortingspolitikeres hender.
Det er på tide at landets politiske ledere er seg bevisst dette ansvaret.
– En befolkning med god helse og livskvalitet er samfunnets viktigste kapital
I New Zealand de innført et såkalt «trivselsbudsjett» i tillegg til statsbudsjettet, og bruker livskvalitet som supplerende mål på samfunnsutviklingen, i tillegg til BNP.
Med en nasjonal strategi for livskvalitet følger Norge nå etter, og tar et viktig skritt mot et bedre og mer helsefremmende samfunn.
Men vi trenger en helsedebatt som ikke handler om helsesektoren. Vi trenger politikere som løfter blikket fra levevaner til levekår, og fra individ til samfunn.
For det er nettopp samfunnet som er den viktigste premissleverandøren for vår alles helse og livskvalitet.
***
Les mer om Sunne kommuners arbeid og vårt kunnskapslaboratorium for kommuner og fylkeskommuner!
