Det er snart stortingsvalg, og vi opptatt av å synliggjøre partienes folkehelsepolitikk fram mot valget.
God helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men der vi lever livene våre. Derfor er det viktigere enn noen gang å rette fokus mot forebygging og helsefremming, og ikke bare være opptatt av reparasjon.
Hva er partienes 3 hjertesaker når det kommer til å bedre folkehelsa i Norge, og hvorfor?
Venstres hjertesaker for bedre folkehelse:
- Tidlig innsats og helsefremmende oppvekstHelsevanene som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Tidlig innsats er derfor viktig. Venstre ønsker å opprette møteplasser for ungdommer, flere helsesøstre, og at alle skoler skal ha noen med psykologisk kompetanse. Samtidig er det viktig at kroppsøvingstimene i skolen er lagt opp slik at alle barn kan bli glad i fysisk aktivitet, og legge til rette for at alle barn lærer å svømme.
- Fysisk aktivitetFysisk aktivitet i hverdagen bedrer folkehelsen. Venstre vil at alle skal kunne være aktive der de bor, med tilgang til naturen. Derfor vil vi bygge flere gang- og sykkelstier, og styrke de frivillige tilbudet til barn og unge. I tillegg må vi utvide ordningen med grønn resept/frisklivsresept til å omfatte tiltak for å få flere i fysisk aktivitet i forebygging og behandling av pasienter.
- Styrke jordmordtjenesten og helsestasjoneneFolkehelsearbeid er avgjørende for å redusere sosiale forskjeller og gi folk flere leveår med god helse. Venstre vil bringe jordmortjenesten opp på nivå med Helsedirektoratets anbefalinger, og ha tett og god oppfølging i barselomsorgen. Alle familier må tilbys familieveiledningskurs, helsestasjonene må ha flere yrkesgrupper inne.
Venstre ønsker et betydelig løft for folkehelse som fagfelt, og har derfor satt av over 1 milliard til folkehelse over statsbudsjettet.
Arbeiderpartiets hjertesaker for bedre folkehelse:
- Utjevne sosiale forskjellerÅ utjevne sosiale forskjeller er et grunnleggende prinsipp i all vår politikk. Personer i lavere sosiale lag har dårligere helse enn personer med god inntekt og høy status og denne forskjellen består selv om man korrigerer for faktorer som røyking og usunn mat. Vi vil ha en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk som bygger på universelle ordninger som treffer alle. Slik kan vi utjevne den sosiale ulikheten i helse, etablere gode vaner og sørge for flere friske år for hele befolkningen.
- Fysisk aktivitet og sunne kostvanerVårt folkehelseløft handler først og fremst om forebygging og tidlig innsats, og vi vil starte med barna våre. Arbeiderpartiet vil derfor en times fysisk aktivitet i skolen hver dag, gjeninnføre frukt og grønt og tilby alle barn et enkelt skolemåltid hver dag. Dette bør skje gjennom et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte.
- Tidlig innsats og lavterskeltilbudArbeiderpartiet vil øremerke midler til skolehelsetjenesten i en overgangsperiode og orøve ut ordning med e-helsesøster, for å øke tilgjengeligheten for ungdom. Andre yrkesgrupper i skolen vil kunne være et nyttig supplement til helsesøster, for eksempel miljøarbeidere som tidlig kan identifisere elever som faller utenfor. Vi vil også få mer kunnskap om psykisk helse inn i skolen. Vi vil innføre gratis fastlege til alle opp til 18 år, samt legge til rette for lavterskeltilbud som kan fremme psykisk helse, som for eksempel Stangehjelpa.
Fremskrittspartiets hjertesaker for bedre folkehelse:
- Kompetanseheving blant mennesker som jobber med barn og ungeGi mennesker som jobber med barn og unge kunnskap om hvordan oppdage at barn/unge har det vondt og vanskelig.
- Aktive seniorerLegge til rette for aktivitet, sosialt samvær og arbeid. Jobbe sammen med frivilligheten.
- Incentiver for gode valgGi folk kunnskap og incitamenter som hjelper dem til å ta gode valg.
Miljøpartiet De Grønnes hjertesaker for bedre folkehelse
- Helsefremmende oppvekst og skoleEn skole som hjelper barn og unge til å bli trygge, selvstendige og kompetente mennesker som kan mestre livets utfordringer er vårt viktigste grep mot utenforskap, dårlig helse og lav deltakelse. De grønne vil derfor satse på varierte utearealer som alternative læringsarenaer for fri lek, natur- og kulturopplevelser. De Grønne vil gjennomføre en nasjonal utrulling av trygge skoleveier, samt tilby økologisk, lokalprodusert og sunn mat i barnehager og skoler. De grønne går inn for gratis frukt og grønt i skolen. De grønne vil verne om barns fritid, er imot obligatorisk heldagsskole. Vi vil ha flere helsesøstre og økt kompetanse til voksenpersoner på skolen, for styrket samarbeid om barn og unges helse.
- Strukturelle tiltak for å gjøre sunn livsstil til det enkleste valget”Helse i alt vi gjør” er en konsekvens av De Grønnes politikk. Klima- og miljøaspektet er en grønn tråd i alt vi gjør, og vårt verktøy for bedre helse og livskvalitet. De grønne vil ta vare på nærnaturen og arbeide for sammenhengende sykkelveier slik at flere kan sykle til jobb, skole og andre aktiviteter. Vi vil også øke støtte til frivillige organisasjoner som fremmer fysisk aktivitet i nærmiljøet. De Grønne vil sette av 10 millioner for å styrke opplysningsarbeidet for sunnere kosthold, øke avgiften på brus og sukkervarer med 50 % og redusere salt- og sukkerinnhold i mat. Vi vil redusere antibiotikabruk i matproduksjonen, samt innføre full merverdiavgift på kjøtt, og fjerne den på frukt og grønt.
- Samfunnsutvikling som fremmer helse og trivsel, og reduserer stressVed å ta tak i drivkrefter bak utvikling av psykiske lidelser, ensomhet og utenforskap kan vi skape et mer medmenneskelig og helsefremmende samfunn. De Grønne vil redusere stress, forbruks- og prestasjonsjag til fordel økt fritid og rikere liv. Å dele på arbeidet sikrer bedre balanse mellom arbeid og fritid, og skaper et mer inkluderende arbeidsliv. Sammen med partene i arbeidslivet vil vi gjøre det enklere for folk å velge kortere arbeidstid, og gradvis redusere arbeidstiden til 30 timer pr. uke fremfor reallønnsøkning. De Grønne vil også utvide lovfestet rett til deltidsarbeid for flere arbeidstakere med omsorgsansvar og styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse. Vi vil fremme stortingsforslag om å redusere materielt forbruk i Norge til et bærekraftig nivå innen 2030, samt utrede og gjennomføre pilotprosjekter med borgerlønn.
Kristelig folkepartis hjertesaker for bedre folkehelse:
Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. KrF ønsker en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. KrF mener at folkehelseloven må følges av en økonomisk satsing.
- Nasjonal folkehelseplanKrF mener det er nødvendig med en nasjonal mobilisering for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Det er behov for en tverrsektoriell opptrappingsplan med iverksetting av konkrete tiltak som gjør det lettere for folk å gjøre de riktige valgene, og som gjør det lettere å være mer fysisk aktive i hverdagen. En slik mobilisering må rettes mot de gruppene som er minst aktive i dag; ungdom, den voksne befolkningen og ikke minst den økte andelen eldre.
- Fysisk aktivitet og friluftslivKrF jobber for at det innføres én time fysisk aktivitet hver dag på skolen innenfor dagens timetall. Vi vil satse mer på svømmeopplæring i skolen, og bygge og rehabilitere flere svømmehaller. Vi vil bygge flere gang- og sykkelveier, og øke satsingen på friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. KrF mener at det bør legges frem en nasjonal handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Arbeidet med handlingsplanen bør skje i nært samarbeid med de sentrale friluftslivsorganisasjonene.
- Bekjempe vold i nære relasjonerKrf står på de sårbare barnas side. Vold i nære relasjoner og vold mot barn er et stort samfunnsproblem som skader barn og unges helsetilstand. Kristelig Folkeparti har denne perioden fremmet og fått vedtatt et forslag om en helhetlig opptrappingsplan for bekjempelse av vold mot barn som skal sikre permanente og tverrfaglige tiltak på tvers av helse-, familie- og justissektorene. En god barndom varer hele livet, mens en vond barndom kan gå i arv. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge, avdekke og bekjempe vold mot barn i større grad enn vi gjør i dag. Vi vil også styrke det det psykiske helsetilbudet i kommunene og føre en ansvarlig ruspolitikk
En god barndom varer hele livet, mens en vond barndom kan gå i arv.
Sosialistisk Venstrepartis hjertesaker for bedre folkehelse:
- Fysisk aktivitet i skolen og gratis skolematSV vil ha mer fysisk aktivitet i skolen og innføre gratis og sunn skolemat. Næring er viktig for læring. Lek og bevegelse fremmer læring, trivsel og god folkehelse. SV vil innføre minimum én time fysisk aktivitet per dag for alle, og stimulere til økt bruk av naturen og lokalsamfunnet som læringsarenaer.
- Styrke helsestasjonene og skolehelsesøstreneHelsestasjonene er viktige både for gravide, barn og familier. Øremerking er nødvendig for å sørge for at statlige penger blir brukt på helsesøstre og jordmødre. Omsorg, trygghet og trivsel har stor betydning for alle ungdommers læringsevne. Mange elever sliter med helseplager. SV vil styrke rådgivningstjenesten og øremerke ressurser til flere skolehelsesøstre og psykologer.
- Øke kunnskapen om forebyggende arbeidSørge for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og andre relevante institusjoner får tilstrekkelige og forutsigbare rammer for å belyse årsakene til sykdom og om tiltak som er forebyggende, og sørge for en systematisk satsing for å bedre helsetilstanden til ulike grupper i befolkningen, fra barn til eldre.
Næring er viktig for læring
Senterpartiets hjertesaker for bedre folkehelse:
- Prioritere folkehelse i helsepolitikkenI dag går det for liten andel av helsebudsjettet til folkehelse og forebyggende tiltak. Helsepolitikken må måles på hvor flinke vi er til å forebygge at sykdom oppstår, ikke bare på hvor fort og godt man klarer å behandle. Senterpartiet vil ha en tydelig forebyggingspolitikk, der vi tar i bruk strukturelle virkemiddel på befolkningsnivå. Vi vil føre en restriktiv alkoholpolitikk, forebygge tobakksbruk og gjøre de sunne valg enklere ved å ta i bruk avgiftspolitikk også på kostholdsfeltet. Mesteparten av forebygging skjer i kommunene, der folk bor. Vi vil gjøre kommunene i stand til å prioritere forebygging og tidlige innsats, som for eksempel i arbeidslivet. Folkehelse må bli førende for samfunnsplanleggingen. Det å sikre tilgang til friluftsområder i nærheten av boligområder er eksempel på en særlig viktig folkehelsesak.
- Helsefremmende skoleForebygging får best effekt om vi starter tidlig. Derfor vil vi ta i bruk skolen som forebyggingsarena. Vi vil gjeninnføre skolefruktordningen, innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen som utformes i samarbeid mellom hjem, skole og kommune. Senterpartiet vil også sikre skoleelever tilgang til basseng, styrke svømmeundervisningen, tilby trygge skoleveier og gi alle elever én times fysisk aktivitet.
- Styrke ideelle og frivillige organisasjoners arbeid og forebygge ensomhet og utenforskapFolkehelse er ikke en offentlig oppgave, det er en samfunnsoppgave. Derfor må vi tilrettelegge slik at man i kommunene kan samarbeide godt med det frivillige idretts- og kulturlivet for lavterskel folkehelsetiltak nær der folk bor. Fellesskap og samhold fremmer god folkehelse og forhindrer ensomhet og psykisk lidelse. Det gjelder også for eldre. Vi vil gi alle som bor på sykehjem 1 times aktivitet hver dag, og utvikle den kulturelle spaserstokken. Senterpartiet vil ha full momskompensasjon for frivillige lag- og organisasjoner.
Helsepolitikken må måles på hvor flinke vi er til å forebygge at sykdom oppstår, ikke bare på hvor fort og godt man klarer å behandle.
Rødts hjertesaker for bedre folkehelse:
- Universelle velferdsordningerFor Rødt er det en viktig prinsipp at alle får tilgang til gode universelle velferdsordninger i nærheten av der de bor. Derfor arbeider vi for fullverdige lokalsykehus og mot sentralisering av helsevesenet. Vi vil også fjerne egenandelene på helse- og tannlegetjenester.
- Helsefremmende arbeidslivRødt jobber for et arbeidsliv som ikke sliter ut folks helse. Vi vil blant annet styrke arbeidsmiljøloven, ha kortere arbeidsdag og jobbe for at folk har trygge, gode jobber.
- Reduserte økonomiske forskjellerNegative helseeffekter av økende økonomiske ulikheter mellom befolkningsgrupper er tydelige, både i fattige og rike land. Rødt jobber for å redusere økonomiske forskjeller.
Helsepartiets hjertesaker for bedre folkehelse:
- Tidlig innsats i barnehage og skoleHelsepartiet ønsker å innføre TRUST-modellen fra USA, som handler om forebygging allerede fra barnehage og skolealder. Skolene setter av plass og budsjetter til flere helsefaggrupper som har tilhold ved skolene, slik som lege, sykepleier, fysioterapeut, psykolog m fl. Lærere og barnehageansatte får opplæring i å se når barna behøver hjelp, og melder fra til fagfolkene. Så griper helsepersonell inn så tidlig som mulig. Dette har vist seg å ha stor effekt, og være en virkelig investering for fremtidens folkehelse. Denne investeringen vil gi avkastning både for barna, deres pårørende, for samfunnet og for økonomien.
- Nedleggelse av helseforetakene og NPMHelsepartiet ønsker å nedlegge helseforetakene og i likhet med Sverige må vi avvikle bruken av det bevist udugelige New Public Management som styringssystem. Helsepartiet mener det er unødvendig mange byråkrater, og at disse må omskoleres. Midlene må ifølge oss gå til behandling, i stedet for til administrasjon, ledelse, konsulenter og alt annet som ulike regjeringer har pådratt seg for å skape arbeidsplasser. Liv og helse er viktigere, og helsesektoren er sulteforet gjennom lengre tid.
- En ekte og reell rehabiliteringsinnsatsHelsepartiet mener at vi i dag går vi glipp av en stor arbeidskapasitet fordi folk med redusert arbeidsevne ikke får hjelp til å komme opp mot sitt potensiale. Disse behøver fysioterapi, behandlinger, habilitering, informasjon, oppfølging, dialog og veiledning på mange vis. I Danmark har de begynt rehabiliteringstankegangen gjennomgående. Den vil vi også ha til Norge.
Høyre har også fått tilsendt spørsmål, men har ikke levert sine hjertesaker.
Foto: Sunniva Lund Osdal/Volda sentrum