– Mer tid og rom til fri lek er den viktigste forebyggende «medisinen» vi kan gi våre barn for å forebygge mistrivsel og psykiske plager.
Det sa Charlotte Lunde, lege og medforfatter av boken «Lek og læring i et nevroperspektiv – Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst», på Fremsams arrangement om barns lek den 15. november. Her dykket vi ned i spørsmålene: Hva er egentlig koblingen mellom lek og barns trivsel, læring og utvikling? Og hva skjer når vi begrenser barns mulighet for å leke fritt?
– Lek er barns naturlige måte å lære på, og voksne bør ikke styre den naturlige leken for mye, sa Lunde under Folketanken.
Samtidig ser vi at barns uteområder ofte er standardiserte og designet for å sikre at leken kan foregå i trygge omgivelser. Men barn trenger også lek som gir litt risiko – en god dose skrekkblandet fryd, mener Lunde:
– Risikolek har en effekt for å forebygge angst, men i dagens samfunn er vi veldig opptatt av sikkerhet. Kan dette ha en sammenheng med den store tilstrømmingen av barn og unge med angstplager vi ser i dag?
Charlotte Lunde, lege og forfatter
Se bare til dyrene: I dyreforsøk hvor rotter og aper ble fratatt muligheten for sosial lek, skjer det noe.
– Dyrene viste økt aggressiv atferd, dårligere evne til sosiale utfordringer og var mer sosialt tilbaketrukne, fortalte Lunde.
Kan vi få naturen inn i skolegårdene?
Lekentusiast i organisasjonen Tverga, Marte Marstrand, påpekte at utformingen av omgivelsene våre har mye å si for hvordan leken skjer.
– Barn leker mindre ute i dag. Hva kan vi gjøre for at utelek blir mer attraktivt? Vi i Tverga mener at vi må lage mer inkluderende møteplasser som innbyr til utforskning, kreativitet og risikolek. Da er det viktig å bruke nok tid på å forstå barnas behov og mulighetene lokalt, og ikke la seg friste til å hoppe rett på enkle løsninger, ved for eksempel å bestille katalogapparater, sa Marstrand under Folketanken.
– Å holde seg innenfor sikkerhetsforskriften er selvsagt viktig, men ofte tolkes den for strengt, fortsatte hun.
Når vi skal utforme spennende uterom er naturen en gavepakke:
– Naturen gir naturlig variasjon hver dag, året rundt – i motsetning til et klatrestativ, hvor barn leker på samme måte uansett årstid, dag etter dag. Derfor er det lurt å ta inn elementer fra naturen på våre lekeplasser, skolegårder og møteplasser.
Særlig skolegården er en sentral arena for å gjøre noe, faktisk er det den viktigste nærmiljøarenaen for lek og fysisk aktivitet i barnas liv.
– Men det er stor variasjon i hva barn ønsker å gjøre i skolegården og hva de faktisk får lov til, forteller hun. Noen ganger trenger man bare litt gjørme å leke i, men da må vi også tillate at barna blir skitne og kanskje ødelegger litt av en gressplen.
Arnen Næss, norsk filosof
Skoler tar grep
– Hva skjedde med barndommen? Regulerer vi barnas oppvekst for mye?
Det spørsmålet stilte Tone Rabben Hølland, rektor ved Grannes barneskole i Sola kommune, seg selv en dag.
– Vi så at barn var skoleleie allerede i 2. klasse, og at skolevegring økte også blant de minste. Det samme gjorde uro i klassen og manglende mestringsopplevelse hos elevene, fortalte hun på Folketanken.
I 2023 bestemte skolen seg for å ta grep, og gjøre endringer. De ville snu den negative trenden.
– Vi ville finne ut av hvordan vi kunne gi leken tilbake til barna våre. Og ikke minst hvordan vi kunne gi en bedre overgang mellom barnehage og skole som ivaretar leken bedre – som jo tross alt er barnas naturlige læringsarena.
De hentet inspirasjon fra andre skoler som jobber med det samme, og innførte tre hovedformer for lek: Frilek, lek som utvikling og lek som læring.
Tone Rabben Hølland, rektor ved Grannes barneskole
– Vi begynte å organisere dagene annerledes, med mer tid til utelek og utendørs skole – gjerne i naturen.
– Hvis undervisningen handler om meitemark, så er vi ute og leter etter meitemark, fortalte Hølland.
Trivsel og motivasjon økte
Og de så fort endringer: Gleden over å få gå på skolen ble større, og elevene viste økt egenmotivasjon for å lære seg å lese og skrive. De så også at kreativiteten økte, og at barna ble motiverte av variasjonen.
– Vi ser at det har bidratt til en tryggere og bedre skolestart, økt mestringsfølelse hos barna og roligere elevgrupper, sa Hølland.
– I tillegg øker trivselen blant både elever og lærere, og vi har mindre adferdsutfordringer. Nå ønsker vi å se på flere måter vi kan legge til rette for utforskende lek, for eksempel ved å få mer av naturen inn i skolegården, avslutter rektoren.
Folketanken er Fremsams digitale møteplass for medlemmer. Her tar vi opp ulike temaer, som kan bidra til en helsefremmende samfunnsutvikling. Nysgjerrig på medlemskap? Les mer her.
FNs barnekonvensjon artikkel 31
Lek og rekreasjon er essensielt for barns helse og velvære og stimulerer utviklingen av kreativitet, fantasi, selvtillit og mestringstro, så vel som fysisk, sosial, kognitiv og emosjonell styrke og dyktighet. De bidrar til alle sider av læring; de er en type deltakelse i hverdagslivet og er i seg selv av verdi for barnet, rett og slett ved gleden de gir. Forskning viser at leken også er sentral i barns spontane driv til utvikling, og at den spiller en viktig rolle i hjernens utvikling, særlig i de første leveårene. Lek og rekreasjon stimulerer barns evne til å forhandle, gjenvinne emosjonell balanse, løse konflikter og ta avgjørelser. Gjennom sin deltakelse i lek og rekreasjon lærer barn ved å handle selv; de utforsker og erfarer verden rundt seg, de eksperimenterer med ideer, roller og erfaringer, og dermed lærer de å forstå og danne sin egen sosiale posisjon i verden.