Du er her: Hjem › Nyheter › Å øve på disse fem grepene kan gjøre oss mer tilfredse

– Det å øve på fem enkle grep kan forbedre livstilfredsheten vår og gi oss mer positive følelser, forteller Monica Beer Prydz. Hun er stipendiat ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og kommunepsykolog i Bærum. I en ny studie undersøker Prydz og kolleger ved PROMENTA effektene av et kort digitalt kurs om hverdagsglede.

Fem grep for hverdagsglede

– Studien bygger på det helsefremmende konseptet “Five Ways to Wellbeing”, som ble utviklet for britiske helsemyndigheter i 2008. På bakgrunn av en omfattende gjennomgang av forskningslitteraturen ble det identifisert fem livskvalitetsfremmende aktiviteter som alle kan gjøre: å være oppmerksom, å være aktiv, å fortsette å lære, å knytte bånd, og å gi, forteller Prydz.

– Aktivitetene tar utgangspunkt i grunnleggende psykologiske behov som er viktig for å ha det bra og fungere godt. Dette er fem relativt enkle grep som kan tilpasses alder, helse og livssituasjon.

Prydz forteller at Rådet for psykisk helse, som også er samarbeidspartner i studien, har oversatt konseptet til norsk kontekst. De har også utviklet kurs som tilbys mennesker med ulike helseutfordringer i Frisklivssentraler rundt omkring i Norge. Det er en digital kortversjon av dette kurskonseptet, tilpasset generell befolking, som nå er forsket på.

Enkelt tiltak med stor effekt

Studien ble gjennomført som en randomisert kontrollstudie med 969 voksne fra hele Norge. Deltakerne ble delt inn i to grupper: en intervensjonsgruppe som fikk tiltaket med en gang og en kontrollgruppe som måtte vente.

Vi fant at de som øvde på de fem grepene opplevde bedre livskvalitet, fikk flere positive følelser i hverdagen, og færre symptomer på angst og depresjon sammenlignet med kontrollgruppen
Monica Beer Prydz

– Tiltaket bestod av to webinarer hvor de lærte om “Fem grep for økt hverdagsglede” og inspirasjon til hvordan implementere disse grepene i egen hverdag. Deretter fulgte fem uker med SMS-påminnelser om å øve på de fem grepene, samt spørsmål om hva de har gjort, forklarer forskeren.

Resultatene viser at selv et kort, digitalt tiltak kan ha effekt på menneskers livskvalitet, fremhever hun.

Gode erfaringer fra egen kommune

Prydz, som også jobber som kommunepsykolog i Bærum kommune, forteller at hun allerede har jobbet med Hverdagsglede-konseptet før denne studien startet.

I Bærum kommune har vi jobbet med å implementere Hverdagsglede-grepene på tvers av ulike tjenester i kommunen i mange år. Jeg har introdusert konseptet til flere avdelinger i helsetjenesten, på seniorsentrene, på skoler, i idrettslag og for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Jeg har til og med introdusert det for eiendomsavdelingen, og konseptet blir godt mottatt, forteller kommunepsykologen.

– Etter hvert ønsket jeg å forske på om det faktisk fungerer å gjøre disse grepene, så da kom denne doktorgraden på plass. Det startet som en pilot i Bærum kommune, før vi fikk utviklet det til en større studie med støtte fra Stiftelsen Damm, forklarer hun. 

– Det er utrolig gøy at vi nå ser at dette gir gode resultater. Nå er vi i gang med å undersøke om de positive effektene vedvarer over tid. Foreløpige resultater viser at effektene ser ut til å holde seg, noe som er veldig lovende. Vi vil publisere flere funn etter hvert, men disse resultatene indikerer at dette kan være en effektiv og bærekraftig måte å forbedre livskvalitet på, forteller Prydz.

Hun påpeker at det de har forsket på her er mennesker som gjennomfører konseptet på egenhånd. Likevel mener hun at rammeverket har stort potensiale til å fremme livskvalitet gjennom intervensjoner på andre nivåer – fra individnivå til samfunnsnivå. Konseptet kan også bygges inn i strukturelle tiltak, mener hun. Hun understreker at de viktigste tiltakene når det gjelder folkehelse må skje på strukturelt og politisk nivå.

Kommunens muligheter for å fremme «Hverdagsgledens fem» (Kilde: FHI)

Bærekraftig tiltak for kommune-Norge

Psykiske plager er utbredt i befolkningen, og det er ikke mulig å gi en-til-en-oppfølging til alle som ønsker det. Kommunene har derfor et stort behov for psykisk helsefremmende tiltak som når ut til flere på et tidligere tidspunkt. Forskeren mener Hverdagsglede-tiltaket har potensiale til å være nettopp det:  
 
 – Dette er et lavdose, digitalt tiltak som kan skaleres ut og nå veldig mange, og kan derfor være en bærekraftig måte å levere helsefremmende tiltak på, sier hun.  

Tiltaket er potensielt ressursbesparende, og kan brukes både av enkeltindivider og implementeres på ulike nivåer i kommune-Norge. Jeg tror dette vil være av stor interesse for kommuneansatte og politikere som ønsker effektive tiltak for å forbedre befolkningens psykiske helse og livskvalitet.

PROMENTA og Rådet for psykisk helse jobber nå med å lage en versjon som enkelt kan tas i bruk av kommunene.

– Vi ser frem til å kunne tilby dette verktøyet bredt. I mellomtiden kan alle som ønsker finne mer informasjon og ressurser på nettsiden til Rådet for psykisk helse (her) og Folkehelseinstituttet (her) Vi oppfordrer også kommuner til å delta i kurslederutdanninger for å kunne implementere rammeverket effektivt lokalt, avslutter hun.  

Les hele studien her. 

Fremsam er partner i forskningssenteret PROMENTA ved UiO, som forsker på psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. Vi fungerer som en brobygger mellom forskning og praksis, og vil jevnlig formidle ny og relevant forskning fra senteret.

Les mer om vårt samarbeid her.