Du er her: Hjem › Nyheter › Miljøet rundt oss påvirker hvordan vi har det

God psykisk helse handler ikke bare om fravær av psykiske lidelser, det handler også om velvære og opplevd livskvalitet. Befolkningens livskvalitet er et eget mål for folkehelsearbeidet, og det er derfor av stor interesse for folkehelsefeltet å få mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker vår psykiske helse og livskvalitet.

Vi har tatt en prat med Ludvig Daae Bjørndal, stipendiat ved forskningssenteret PROMENTA ved Universitetet i Oslo, som forsker på dette temaet som del av sitt doktorgradsprosjekt. I en ny studie, publisert i det prestisjefylte tidsskriftet American Psychologist, undersøker Daae Bjørndal og kolleger hvordan en rekke miljøfaktorer er relatert til flere aspekter av befolkningens psykiske helse: livskvalitet, angst og depresjon.

Komplekse samspill mellom miljøfaktorer og psykisk helse

– I studien ser vi på sammenhenger mellom miljøfaktorer og psykisk helse og uhelse i den norske befolkningen. Med miljøfaktorer mener vi både sosialt miljø, bomiljø, nærmiljø og hvordan man opplever aspekter av samfunnet rundt seg, sier Daae Bjørndal.

Studien baserer seg på data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sine livskvalitetsundersøkelser, som rommer alle disse faktorene.

– SSB sender årlig ut livskvalitetsundersøkelsen til 40 000 voksne, tilfeldig utvalgt fra den norske befolkningen. I denne studien bruker vi livskvalitetsundersøkelsene fra 2020 og 2021, som begge har svarprosent på 43%. Dette gir oss et solid grunnlag, med data fra over 31 000 nordmenn, forteller han.

Resultatene viser en rekke sammenhenger mellom ulike miljøfaktorer og befolkningens psykiske helse. Et av hovedfunnene er at opplevelse av innenforskap og utenforskap har sterke sammenhenger med psykisk helse, fremhever Daae Bjørndal.

Å oppleve sitt sosiale miljø som støttende har sterk sammenheng med høyere livskvalitet og lavere symptomer på angst og depresjon. Motsatt har nylig opplevd diskriminering sterk sammenheng med lavere livskvalitet og høyere symptomer på angst og depresjon.

Et annet hovedfunn er at mange av disse miljøfaktorene henger sammen med hverandre, i tillegg til å henge sammen med psykisk helse, fortsetter han.

– For eksempel er støy og forurensing i bomiljøet sterkt assosiert med hverandre, så dersom du opplever at du har problemer med støy i tilknytning til boligen din har du også høyere sannsynlighet for å oppleve at det er problemer med forurensning i bomiljøet ditt. Et annet eksempel er at hvis du bekymrer deg for å bli utsatt for vold eller trusler når du er ute og går alene, har du høyere sannsynlighet for å føle deg mindre trygg når du er ute og går i nærmiljøet.

Dette gir oss et bedre bilde av det komplekse samspillet mellom miljøfaktorer og befolkningens psykiske helse, men også hvordan disse miljøfaktorene er relatert til hverandre og psykisk helse, forklarer forskeren.

Trygge nærmiljø, grøntområder og sosiale møteplasser

– I et stort datamateriale har vi klart å identifisere flere miljøfaktorer som er nyttige mål for fremtidige studier. Vi kan ikke utpeke enkeltfaktorer som de viktigste målene for helsefremmende og forebyggende arbeid enda, til det trengs mer forskning over tid.

– Men det vi kan si er at det de siste 10 årene har blitt evaluert effekter av intervensjoner som retter seg mot noen av miljøfaktorene vi har identifisert. Her ser vi at det å øke andel grøntarealer der folk bor har sammenheng med forbedret psykisk helse. Det samme gjelder intervensjoner som tar sikte på å forebygge vold i høyrisikoområder.

Tidligere forskning fremhever også viktigheten av sosiale relasjoner og sosiale interaksjoner, både som beskyttende faktorer mot psykiske lidelser og som en helt sentral faktor for å oppleve livskvalitet.

– Dette understøtter våre funn og kan potensielt gi indikasjoner for folkehelsearbeidet. Eksempelvis kan kommunenes arbeid med å tilrettelegge for sosiale møteplasser være en mulig måte å jobbe med dette på, mener Daae Bjørndal.

Jeg er veldig takknemlig overfor både deltakerne og SSB for jobben som gjøres med livskvalitetsundersøkelsene. Dette er verdifulle data for denne typen forskning, og er viktig å samle inn også for folkehelsearbeidet.

Forskeren mener at vi nå trenger mer forskning på miljøfaktorer som mulige mål for helsefremmende og forebyggende arbeid for å fremme livskvalitet og psykisk helse.

– På PROMENTA fortsetter vi å undersøke betydningen av ulike faktorer som påvirker psykisk helse, både genetiske og miljømessige, og samspillet mellom dem. Jeg har flere kommende artikler i min doktorgrad knyttet til dette, avslutter han.

Les studien publisert i American Psychologist her eller den åpne pre-print utgaven her.

Foto: Lisa Alexandra Jarli

Sunne kommuner er partner i forskningssenteret PROMENTA ved UiO, som forsker på psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. Vi fungerer som en brobygger mellom forskning og praksis, og vil jevnlig formidle ny og relevant forskning fra senteret.

Les mer om vårt samarbeid her.