Sosial ulikhet i helse er en av Norges største folkehelseutfordringer. Men hva mener vi egentlig når vi snakker om sosiale helseforskjeller? Det skal Kristian Heggebø, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, snakke om på Sunne kommuners nettverkssamling i Fredrikstad 1. juni.
Vi har tatt en prat med ham i forkant av konferansen for å få et innblikk i det komplekse feltet sosial ulikhet i helse.
Les også: Velkommen til konferansen “Et godt liv starter der du bor” i Fredrikstad
Helseulikhet er et resultat av mengden sosial ulikhet ellers i samfunnet
– Helseulikhet er systematiske og vedvarende forskjeller i folks helse ut ifra hvor du er plassert i det sosiale og sosioøkonomiske hierarkiet, forteller Heggebø.
– Se for deg at folk er plassert langs en stige – fra topp til bunn. For hvert trinn opp på denne stigen du er, jo bedre helse, lavere dødelighet, og mindre behov for helsetjenester vil det være. Og dette gjelder for alle typer sosioøkonomiske ressurser som vi har data på: Utdanningsnivå, inntekt, formue, yrkesklasse, og arbeidsmarkedsposisjon, fortsetter han.
Det betyr at det er en svært tett kobling mellom sosial ulikhet og helseulikhet.
– Hovedforskjellen mellom sosial ulikhet og sosial ulikhet i helse er at når vi snakker om helseulikhet er vi eksplisitt opptatt av hvilken rolle helse spiller i ulikhetsskapende prosesser. Men de sosiale ulikhetene, for eksempel fordeling av økonomiske ressurser, er det som bidrar til plasseringen din i samfunnshierarkiet – som igjen har betydning for hvor god eller dårlig helse du har.
Helseulikheter er et resultat av mengden sosial ulikhet ellers i samfunnet. Derfor kan vi ikke skille klart mellom sosial ulikhet og sosial ulikhet i helse.
Din helsetilstand påvirker din sosioøkonomiske status
Samtidig kan vi ikke kun se på helse som et resultat av tilgangen til ulike typer ressurser. Det å ha dårlig helse vil også påvirke din plassering i det sosioøkonomiske hierarkiet, sier forskeren.
– Har du en ungdomstid preget av store helseplager, kanskje med flere lengre opphold på sykehus, så vil det åpenbart gjøre det vanskeligere å møte opp i alle fag og få gode karakterer. Utdanningen din blir dermed negativt påvirket av helseproblemene, med påfølgende konsekvenser for senere utdanningstilegning og framtidige jobbmuligheter. Dette vil igjen kanskje føre til at helsetilstanden din på lengre sikt blir stadig svakere.
Dette gjør det utrolig komplisert å jobbe med sosial ulikhet i helse, understreker Heggebø.
– Det er ikke enten eller, det er både og. Helse er et samspill mellom mange ulike og seige prosesser som akkumuleres over et langt liv. Det betyr også at det ikke er ett spesifikt punkt hvor vi kan sette inn tiltak for å utjevne helseulikhetene fordi det er et resultat av erfaringer og omstendigheter gjennom hele livsløpet.
Samtidig kan tiltak tidlig i livsfasen være utrolig viktig for å forebygge fremtidige utfordringer.
– Vi vet at negative hendelser og levekår man blir eksponert for tidlig i livet kan kaste en lang, mørk skygge over resten av livsløpet. Det kanskje viktigste kommuner kan gjøre er derfor å sørge for at flest mulig har det best mulig lengst mulig under opplæring i barnehage og på skolen, poengterer han.
Å ha et hjelpeapparat som greier å oppdage og sette inn tiltak spesielt for dem som opplever mishandling eller andre utfordringer på hjemmebane er noe av det viktigste vi kan gjøre. Drivende dyktige ansatte i barnehage og de første skoleårene er essensielt.
Vi har mer fokus på helseatferd enn folkehelse
På tross av tiår med et politisk mål om å utjevne sosiale helseforskjeller ser vi ikke tegn til at forskjellene blir mindre, og på enkelte områder har ulikhetene til og med økt ganske mye.
– Den nasjonale strategien for å utjevne sosiale helseforskjeller, som varte fra 2007 til 2017, har rett og slett vært en fiasko, mener Heggebø.
Noe av grunnen til dette er et for snevert fokus på tiltak som retter seg mot helseatferd, på bekostning av mer strukturelle folkehelsetiltak.
– Mange tiltak handler ofte om sunne vaner: hva man spiser og hvor mye man trener. Og det kan jo absolutt ha en betydning, men det er på ingen måte hele bildet. Når vi fokuserer så sterkt på helsevaner og livsstil ender vi opp med en individualisering av strukturelle problemer.
– God helse henger tett sammen med tilgang til materielle og psykososiale ressurser, for eksempel hvor gode oppvekstsvilkår du har, hvor mye stress og bekymringer du opplever, kvaliteten på boligen din, og luftkvaliteten i bydelen din. Alt dette spiller en rolle. Men det blir dessverre feid under teppet med et altfor ensidig fokus på helseatferd, sier han.
Selv om alle personer som er nederst i samfunnshierarkiet hadde hatt de sunneste levevanene du kan tenke deg, så hadde det fortsatt vært store, markante helseforskjeller. Levevaner er bare en del av fortellingen, men kanskje den mest behagelige fortellingen.
Heggebø fremhever samtidig at helseulikhet er vanskelig å utjevne helt, fordi ressurser av betydning for helse og dødelighet er ulikt fordelt i befolkningen.
– Hvis vi mener alvor med å redusere helseulikhet, så må en ta grep for å gjøre de forskjellene som finnes i samfunnet så små som overhodet mulig. En skjevfordeling av ressurser vil alltid føre til markante helseforskjeller.
Å satse på folkehelse er god samfunnsøkonomi
Hvis vi derimot rigger lokalsamfunnene våre på en måte som gjør at enda flere får bedre helse, vil det være enorme summer å spare, fremhever forskeren.
– Kostnadene som samfunnet bruker på velferdsytelser og helse- og omsorgssektoren hvert år er massive. Helse – og dens sosiale og sosioøkonomiske fordeling – står bak noen av de største utgiftspostene.
– Klarer vi derimot å fremme god helse og livskvalitet for flest mulig, vil folk være skattebetalere lenger, de vil heve pensjon kortere, og det vil bli færre uføretrygdede på grunn av psykososiale og fysiske stressbelastninger som de blir utsatt for på jobb. Her vil vi kunne spare enorme summer, men det krever at politikerne tenker lenger enn ett enkelt budsjettår, og iverksetter langsiktige og kraftfulle tiltak som fører til kortere avstand mellom topp og bunn av samfunnshierarkiet, avslutter Heggebø.
Ønsker du å delta på konferansen i Fredrikstad 1. juni? Se programmet og meld deg på her!
Foto: Pål A. Kvalnes, OsloMet