Har du tenkt over hvordan hverdagslivet ditt påvirkes av omgivelsene dine? Hvor stor innflytelse utformingen av stedet du bor har over hvordan du kommer deg til og fra butikken eller skolen? Og hvordan nabolaget kan bidra til å skape sosiale møter mellom menneskene som bor der – eller rett og slett fungere som et hinder for sosiale treff?
Dette er spørsmål som har vært sentrale i del 1 av pilotprosjektet «Hverdagsreisen», et samarbeidsprosjekt mellom Sunne kommuner – WHOs norske nettverk, Design og arkitektur Norge (DOGA) og Comte Bureau. Sammen med tre pilotkommuner – Asker, Austevoll og Gjøvik – har vi undersøkt hvordan vi kan fremme aktivitet og sosiale møter, også i den mørke og kalde delen av året.
Første del av forprosjektet er nå ferdig, og har gitt oss nyttig kunnskap og spennende innsikt innen medvirkning, og koblingen mellom arkitektur, folkehelse og stedsutvikling.
Se opptak av lanseringen på DOGA her.
Visker ut tradisjonelle skillelinjer
Lene Haus, prosjektleder for Hverdagsreisen i Comte Bureau, forteller at det er mange gode grunner til å se nærmere på innbyggernes hverdagsreiser når vi skal utvikle gode og helsefremmende nærmiljø.
– En hverdagsreise er alt du gjør fra du går ut døra om morgenen, til du er tilbake igjen på kvelden. Skal vi lykkes med å utvikle gode løsninger for innbyggerne i deres nærmiljø må vi begynne med å få innsikt i hvilke behov vi skal skape løsninger for.
Å snakke åpent med folk om hvordan de gjør sine hverdagsreiser gir oss en økt forståelse av hvordan innbyggerne opplever stedet, og kan bidra til å avdekke temaer vi ikke visste var relevante for prosjektet. I tillegg bidrar en slik tilnærming til å se sammenhenger og gi en helhetlig forståelse for bruken av et område, mener Haus.
– I dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i kommunenes lokale problemstillinger, og startet med innbyggeren og kartlagt deres hverdagsreise. Her ligger det et uutnyttet potensial.
Å ta utgangspunkt i innbyggernes behov og hverdagsliv kan bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet i kommunen.
Lene Haus, prosjektleder i Comte Bureau
Den logikken som innbyggeren har med sitt bevegelsesmønster i hverdagen går på tvers av kommunens ansvarsområder, og visker ut de tradisjonelle skillene som kommunen og stedet tradisjonelt er inndelt etter.
– Det betyr at når kommunen velger å bruke Hverdagsreisen som metode må de også jobbe på tvers av sektorer og fag. Dermed kan det å ta utgangspunkt i innbyggernes hverdagsliv bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet i kommunen, sier Haus.
Lokal kunnskap uunnværlig
Å kartlegge hverdagsreiser er en tilnærming som flere kommuner vil ha god nytte av teste ut, mener Vigdis Holm, daglig leder i Sunne kommuner.
– Når vi spør folk om deres daglige valg og vaner tar vi innbyggernes hverdag på alvor, og ser området fra deres perspektiv. Dette kan gi ny innsikt og kunnskap både for kommunen, men også for innbyggerne selv ved at de blir mer bevisste over hvordan de bruker sitt nærmiljø og hvilken betydning omgivelsene har for deres egen hverdag.
Hverdagsreisen tar innbyggernes hverdag på alvor, og ser lokalsamfunnet fra deres perspektiv.
Vigdis Holm, daglig leder i Sunne kommuner
– I dette prosjektet har vi sett hvor viktig lokal kunnskap om innbyggernes bruk og opplevelse av et sted er. Både for å kunne utvikle gode, lokalt tilpassede løsninger, men også for å skape interesse og vilje til å prioritere folkehelseperspektivet i utviklingsprosjekter, sier hun.
– Møt folk der de er!
Asker er en av tre pilotkommuner som har deltatt i prosjektet. Kommunen valgte ut ungdom på tettstedet Tofte som målgruppe, og undersøkte hvordan kunnskap om deres hverdagsreiser kan legge til rette for flere gode møteplasser.
Kristine Slåtten, folkehelsekoordinator i Asker, forteller om et feltarbeid som fungerte som en øyeåpner for hvordan vi driver medvirkning:
– Veldig ofte når vi gjennomfører medvirkningsarbeid så inviterer vi folk inn til oss – til et møterom eller en sal – og så sitter vi innenfor disse fire veggene og prøver å være kreative og tenke ut løsninger og behov. I Hverdagsreisen har vi dratt til området som skal utvikles. Det har vært utrolig givende å få gå i gatene og møte menneskene som bor der. Det gir et helt annet inntrykk både av folkene og behovene som er der.
Hverdagsreisen er en god samtalestarter – det er noe som alle kan kjenne seg igjen i.
Kristine Slåtten, folkehelsekoordinator i Asker
Dette er viktig for å nå de menneskene man ønsker å iverksette tiltak for og med, mener hun.
– Underveis i feltarbeidet fant vi jo ut at mange snakker om ungdommen, men ikke så mange snakker med ungdommen.
Folkehelsekoordinatoren fremhever også særlig muligheten til å jobbe tverrfaglig som en svært nyttig opplevelse.
– Det å se fysisk aktivitet og sosiale møteplasser i perspektiv av, og med utgangspunkt i, det fysiske og bygde miljøet har gitt oss noen nye perspektiver. Ikke minst har muligheten til å snakke om folkehelse på tvers av fagfelt som arkitektur, stedsutvikling, og tjenestedesign, vært enormt spennende og givende.
Vi har lært at det er lov å ta ting på sparket og tørre å teste ting – to ting som jeg tror mange kommuner kan bli flinkere på.
Kristine Slåtten, folkehelsekoordinator i Asker
Hverdagsreisen gir kvalitativ innsikt til kvantitative data
I pilotkommunen Gjøvik skal det bygges en ny ungdomsskole i bydelen Hunndalen. I Hverdagsreisen har prosjektgruppen hatt som mål å samle innsikt som skal brukes til å utvikle uteområdene tilknyttet skolen, slik at dette kan bli en levende nærmiljøarena.
– I vårt feltarbeid har vi hatt særlig fokus på ungdom, og da spesielt jenter. Tendensen er at mange uteanlegg appellerer mer til gutter enn jenter og det ønsker vi å bidra til å motvirke.
Det forteller Anders Lien, rådgiver for idrett og folkehelse i Gjøvik. Han mener at Hverdagsreisen har vært et spennende og givende prosjekt, og forteller at kommunen var særlig interessert i å prøve ut nye metoder for medvirkning.
– Bygging av den nye skolen er et prosjekt i mangemillionersklassen, og dermed er det både dumt og dyrt å bygge noe som viser seg å ikke fungere. Derfor er det viktig å teste ting på forhånd for å finne ut av hva som fungerer eller ikke.
– Vi er opptatt av å få ny, kvalitativ innsikt i tillegg til andre medvirkningsmetoder. Metoden brukt i Hverdagsreisen skaper mer forståelse for hva de kvantitative dataene sier om bruken av et område, mener han.
Folk ønsker å påvirke samfunnet de bor i
I øykommunen Austevoll, hvor prosjektet har fått den nynorske tittelen Kvardagsreisa, mener folkehelsekoordinator Ingrid Danielsen Henriques at kommunen nå sitter på mer faktabasert kunnskap om innbyggerne.
– Vi har gjerne antakelser om innbyggerne, men vi har behov for å få bedre innsikt i fakta og hvorfor ting er som de er. Med hjelp av «Hverdagsreisen» har vi gått fra påstand til fakta om austevollingene, noe som er en styrke både for administrasjonen og politikerne i kommunen.
Vi har lært at medvirkning ikke trenger å være så komplisert.
Ingrid Danielsen Henriques, folkehelsekoordinator i Austevoll
I Austevoll skal de bruke innsikten til å skape liv og aktivitet i sentrumsområdet Storebø, hele året. Samtidig mener Henriques at tilnærmingen de har brukt i dette prosjektet også vil være til stor nytte i fremtidige medvirkningsprosesser i kommunen.
– Prosjektet har gitt oss ny kunnskap og verktøy som kan brukes i all medvirkning i kommunen. Vi har jo drevet med noe medvirkning før, men her fikk vi verktøy som virkelig ga oss en større innsikt i behovene og ikke ønskene til innbyggerne. Det er svært nyttig kunnskap å ha med videre.
Og det er en stor lyst blant innbyggerne om å få bidra i utviklingen av lokalsamfunnet, mener folkehelsekoordinatoren.
– Folk er ofte veldig åpne. De ønsker å påvirke samfunnet de bor i og er veldig glad for å få den muligheten.
Vi håper at deltakelsen i Hverdagsreisen fører til at vi fremover har mye større fokus på folkehelse i stedsutvikling.
Ingrid Danielsen Henriques, folkehelsekoordinator i Austevoll
Interessert i å høre mer om koblingen mellom folkehelse og stedsutvikling, samt erfaringene fra «Hverdagsreisen»? Våre Steder er en podcast om stedsutvikling, og har lansert hele tre episoder om prosjektet. Hør alle episodene her!
Ønsker din kommune å teste ut Hverdagsreise-metoden?
Hverdagsreisen som metode er en praktisk tilnærming til hvordan man relativt raskt kan innhente innsikt for å få en dypere forståelse for innbyggernes valg og vaner i løpet av en hverdag, og for å avdekke nye løsninger når vi skal utvikle gode nærmiljø.
Sunne kommuner og DOGA vil i del 2 av prosjektet fortsette å teste ut Hverdagsreise-metoden i flere kommuner, samt bruke innsikten til å prototype og teste tiltak for å skape nærmiljø som fremmer aktivitet og sosiale møter. Interesserte medlemmer kan melde sin interesse til sekretariatet her.
Comte Bureau har også utviklet en «Do it yourself»-manual for å senke terskelen til å gå i gang med tilsvarende prosjekter selv. Du kan laste ned Hverdagsreise-manualen her.
Sunne kommuner er et laboratorium for kunnskapsutvikling og for utveksling av idéer, læring og sparring. Vi har særlig fokus på lokalsamfunnsutvikling, samskaping og sosial bærekraft i våre prosjekter. Medlemmene våre kobles med spennende aktører fra en rekke ulike felt, slik at vi sammen kan utvikle og skape innovasjon på folkehelsefeltet.
Les mer om våre prosjekter i Kunnskapslaboratoriet her
