FNs bærekraftsmål kan synes som fine, men fjerne mål i den kommunale og fylkeskommunale arbeidshverdagen. Samtidig er bærekraftsmålene en unik mulighet til å lykkes med tverrfaglig samarbeid, fordi de gir oss et felles språk, en felles plattform og noen tydelige og godt visualiserte mål.
Men hvordan integrerer vi bærekraftsmålene i kommunalt og regionalt planverk? Og hvordan sikrer vi at planene resulterer i drift og tiltak som bidrar til å nå målene?
Veien fra planer til handling
Disse spørsmålene var sentrale på vårt Folketanken-arrangement fredag 28. mai. Ansatte i kommuner og fylkeskommuner møttes da for å dele erfaringer og diskutere barrierer og muligheter med det å skulle omsette bærekraftsmålene til lokale og regionale forhold.
Noen har valgt seg ut enkeltmål som de jobber strategisk med i sitt planarbeid og virke, mens andre – som Fredrikstad – har de tre bærekraftsdimensjonene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft som rettesnor:
– Felles for mange er at de har jobbet godt med å integrere bærekraftsmålene i eksempelvis kommuneplanens samfunnsdel, sier Vigdis Holm, som er daglig leder i Sunne kommuner – WHOs norske nettverk.
– Utfordringen for mange er å følge opp fokuset i økomomiplaner, handlingsplaner og drift. Flere savner gode indikatorer, og ikke minst evaluering og systematikk i arbeidet.
«Å dra det ned» er essensielt for å lykkes
FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles mål for en bærekraftig utvikling. Norge har stilt seg bak målene og har forpliktet seg til å jobbe for å nå dem innen 2030.
– Målene favner om mange globale utfordringer, men skal vi nå dem er det helt essensielt at vi knytter dem til det lokale, til fylket vårt og kommunene våre, sier Sigri Spjelkavik, som deltok fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Møre og Romsdal har som første region i verden målt bærekraft i FN-regi
Møre og Romsdal har som første region i verden målt bærekraft i FN-regi, og er dermed i en unik posisjon for å vurdere hva slags tiltak som bør iverksettes.
– Vi må dra målene ned, helt konkret, og utvikle gode indikatorer som gjør at vi kan måle arbeidet, sier folkehelsekoordinator i Kristiansand, Ranveig Odden.
Også Kristiansand har jobbet strategisk og systematisk med bærekraftsmålene, og har blant annet opprettet et eget indikatorsett, et bærekraftsenter og en egen strategienhet med bærekraftsrådgivere.
– Vi ser at vi har kommet langt, men at vi som mange andre trenger å styrke arbeidet med systematikken og evalueringen, sier Odden.
– Vi må dra målene ned, helt konkret, og utvikle gode indikatorer som gjør at vi kan måle arbeidet.
Ranveig Odden, folkehelsekoordinator i Kristiansand
Bærekraftsmålene er et mulighetsvindu for helhetlig folkehelsearbeid
Mange påpekte at bærekraftsmålene er samlende og tilbyr et felles språk som muliggjør og styrker tverrsektorielt samarbeid:
– Alle ønsker å være en del av bærekraftsarbeidet, sier Ranveig Odden.
Andre spilte inn at det kan være lettere å samle seg rundt – og nå bredt ut – med begreper som sosial bærekraft, heller enn folkehelse og sosiale helseforskjeller.
– Mange har nok opplevd at andre faggrupper ikke identifiserer seg like mye med ordet folkehelse og målet om å redusere sosiale helseforskjeller. Her kan bærekraftsmålene, og kanskje særlig begrepet sosial bærekraft, være et felles målbilde for flere faggrupper og sektorer, sier Vigdis Holm.
– Sosial bærekraft kan gi ny vind i seilene til arbeidet med å skape inkluderende og helsefremmende lokalsamfunn.
Vigdis Holm
Les også: – Vi må investere mer i sosial bærekraft
De viktige ordene – og sosial bærekraft
Å unngå stammespråk var i det hele tatt et tema som flere av gruppene på Folketanken snakket om som essensielt for forankringen av folkehelse – og bærekraftsarbeidet. Bent Olav Olsen hadde en av to innledninger på arrangementet, og var i den opptatt av nettopp forankring:
– Vi må synliggjøre gevinsten av forebygging og helsefremming, sa Olsen, som er folkehelsekoordinator i Fredrikstad og nytt medlem i Sunne kommuners styre.
– Og da er det ikke sikkert at vi skal bruke ordet folkehelse. Altfor mange får da bilder av joggesko og gulerøtter i hodet. Mens det egentlig handler om de store strukturene og samfunnsplanlegging.
– Lykkes vi ikke med den sosiale bærekraften så får vi en regning vi ikke er i nærheten av å kunne betale, sier Olsen. – Utenforskap og uhelse er kostbart, både for enkeltmennesker og samfunn. Sosial bærekraft skaper økonomisk bærekraft, og disse er igjen essensielle for å gjøre de nødvendige og gjennomgående endringene for å sikre den miljømessige bærekraften.
– Lykkes vi ikke med den sosiale bærekraften så får vi en regning vi ikke er i nærheten av å kunne betale.
Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator i Fredrikstad
Inspirasjon og erfaringsutveksling er helt essensielt
Også Verdal kommune har jobbet med bærekraftsmålene og har latt seg inspirere av både Asker og Kristiansand i sitt arbeid. Samfunnsplanlegger Marthe Leistad Bakken holdt den andre innledningen, hvor hun fortalte om hvordan kommunen har valgt seg ut åtte mål som de jobber strategisk med.
– Marthe var på jakt etter eksempler og erfaringer fra andre kommuner, sier Vigdis Holm. – Dermed valgte vi å ha FNs bærekraftsmål som tema på et eget Folketanken-arrangement.
Denne type erfaringsutveksling er det som er gullet i nettverket vårt. Vi blir rett og slett et utvidet kollegium for hverandre.
Marthe Bakken fra Verdal ble på slutten av arrangementet kåret til månedens folkehelsehelt for sitt gode arbeid som samfunnsplanlegger.
Handler om det vi «alltid» har jobbet med
Daglig leder Vigdis Holm sier det er viktig å huske at bærekraftmålene ikke nødvendigvis er «ny vin» for de som har jobbet med en helhetlig tilnærming til folkehelse:
– Leave no on behind, som er det overordnede målet for bærekraftarbeidet, har jo i bunn og grunn vært mantraet på folkehelsefeltet i mange år. Nå har vi fått et «nytt» språk, og en gylden mulighet til å lykkes i arbeidet med inkludering og reduksjon av sosiale helseforskjeller, sier Holm.
Vi har fått et «nytt» språk, og en gylden mulighet til å lykkes i arbeidet med inkludering og reduksjon av sosiale helseforskjeller.
Vigdis Holm, daglig leder i Sunne kommuner
Også styreleder i nettverket, Lene Conradi, er opptatt av å formidle at bærekraft ikke er noe nytt for oss som jobber med lokal og regional samfunnsutvikling. På den nasjonale bærekraftkonferansen 2. juni påpekte hun nettopp dette:
– Bærekraft er ikke noe nytt. Dette er noe mange kommuner og fylkeskommuner har jobbet med i mange år.
Lene Conradi på den nasjonale bærekraftskonferansen 2. juni
Sentral del av arbeidet til Sunne kommuner
Folketanken-arrangementet er ikke siste gang vi tar for oss bærekraftsmålene eller sosial bærekraft i nettverkssammenheng. I september møtes vi for nettverkskonferanse i Ålesund, som del av bærekraftsfestivalen the North West, hvor temaet er nettopp folkehelse og sosial bærekraft.
– Vi kommer også til å følge opp dette med indikatorer og evaluering, sier Vigdis Holm, og påpeker at vi også har et eget arrangement om sosial bærekraft på blokka.
– Vi er det nettverket i Norge som kan knytte bærekraftsarbeidet til det helhetlige arbeidet med å skape inkluderende, helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn. Det har Sunne kommuner gjort i mange år, og det skal vi fortsette å gjøre.
Vigdis Holm
Vi gleder oss til å tilby flere inspirerende møteplasser, og til å fortsette arbeidet med å skape helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn!
Vil du vite mer om Folketanken eller er du nysgjerrig på medlemskap? Ikke nøl med å ta kontakt med oss!
Her kan du lese 10 gode grunner til å være med i Sunne kommuner
